Vitenskapelig navn (Latinsk): Paeonia 

Familie: Peonplanter

Peoner kan plantes året rundt, men det mest fordelaktige for planten er å plante peonene om høsten. I Norge har vi generelt sett de beste forutsetningene i oktober måned, mens slutten av august og begynnelsen av september er de mest egnede tidspunktene i Midt-Norge.

Når det har blitt vinter og kaldt, så er det bedre heller å vente med plantingen til våren, med mindre du allerede har peonene hjemme. I slike tilfeller er det alltid bedre å plante, selv om forholdene ikke er ideelle – ettersom peoner har behov for en varm periode etterfulgt av en kald for å bryte frøhvilen.

Før vinteren kan det også være lurt å beskytte peonene med et lag dekkbark eller tørt løv, som du kan feste med grankvister. Det hjelper de grunne plantene til å tåle kulden.

• Det er fint og blande inn litt andre stauder sammen med peonene, noen forslag er stormarikåpe, lavendel, akeleie og ridderspore.
  
• Løkvekster som blomstrer allerede i mars og april, gir liv i blomsterbedet før peonene kommer med sine vakre blomster.

Alle peoner tilhører slekten Paeonia, deretter deles de inn i tre ulike kategorier: buskpeoner, urteaktige peoner og hybrider.

• Buskpeoner
  Buskpeonene, som kommer fra Kina, kalles også for trepeoner. De er forvedete, noe som betyr at de har en stamme som er av ved innvendig og med bark utvendig. I tillegg så er de også løvfellende. Det finnes en stor variasjon av buskpeoner, og blomstene kan være hvite, rosa, gule eller røde. Under gunstige forhold kan buskpeonene blir over 2 meter høye. Blant de mer kjente artene er purpurflekket buskpeon, rød småbuskpeon og gul småbuskpeon.
  
• Urteaktige peoner
  De urteaktige peonene kommer fra Europa og Asia, eller fra vestre Nord-Amerika. I Europa finnes blant annet dillpeonen, i Asia finnes luktpeonen og i vestre Nord-Amerika finnes Paeonia brownii og Paeonia california. Det pågår diskusjoner om hvorvidt de to sistnevnte artene skal tilhøre juleroseslekten, Helleborus – fremfor peonslekten. Disse to artene dyrkes i vært liten utstrekning. Når det gjelder peonene i Asia og Europa, så finnes det også flere kultiverte hybrider.
  
• Hybrider
  I dag er de fleste peoner såkalte hybrider. Det vil si at de er krysninger mellom ulike ville arter. De mest brukte ville artene er bergpeon og luktpeon. I Norge har vi for eksempel bondepeonen, også kalt «fattigmannsrose», som er en krysning mellom bergpeon og tyrkisk peon. Den har vært dyrket lenge i Norge, og er nærmest å betrakte som en gammel kulturform.

Den populære peonen «Sarah Bernhardt».

Peonen har blitt dyrket som både pynteplante og for sine egenskaper som en allsidig legeurt. Som pynteplante ble den populær i Norden på 1600-tallet, men allerede på slutten av middelalderen ble den brukt til medisinske formål. Siden antikken har man brukt for eksempel peonrøtter, peoneddik, peonvann og peonkjerner – først og fremst mot epilepsi.

Fyll halve potten med en kompostblanding med like deler hagekompost og skarp sand. Deretter legger du på litt torv. Etter dette har på jord som du kan så selve frøene i. Til slutt fyller du opp potten med sand eller jord.

Før du planter peonknoller må du klargjøre bedet ditt.

1. Finn et solrikt sted, og grav opp et område som er 40–50 cm dypt og like bredt.
2. Bland litt benmel i jorden for bedre langtidsvirkning.
3. Unngå å gjødsle helt inntil plantene, men fyll gjerne på med litt godt brent stallgjødsel rundt omkring.
4. Sett ned peonknollene ca. 5–6 cm under jordflaten og sørg for at «øynene» vender opp. Sørg også for å plante peonknollen slik at alle deler er omtrent like dypt plantet.
5. Hvis du skal ha flere peoner i gruppe, er ca. 80–100 cm mellom plantene en god avstand. Hvis du heller skal plante stauder, kan du sette med 100–150 cm avstand.
6. Påse at du har god drenering rundt plantene, så det ikke kan fylles på med alt for mye vann i løpet av en lengre tid.

Når peonene er plantet og har begynt å vokse, er det best å la dem stå der de er. De kan nemlig slutte å blomstre en stund hvis de blir flyttet på, selv om de ikke på noen som helst måte tar skade av det. Du kan heller dele planten og omplante disse. Du graver da opp rotklumpen for eventuelt å dele den. Påse at det er såkalte «øyne», det vil si knopper, på hver del. La den ligge og tørke litt før du planter den om på det nye stedet. Det beste tidspunktet for dette er høsten.

• Blir fra 60 cm til 2,5 meter høye.
• Blomstene har varierende størrelse, alt fra 4 cm til 20 cm, og iblant blir de også større.
• Peoner har fem ulike blomstertyper: enkle, halvfylte, fylte, japanske og anemoneblomstrende.
• Planten har tykke, knoll-lignende røtter.
• I slekten finnes bondepeon, buskpeon, dillpeon, korallpeon, luktpeon, rosepeon og silkepeon.
• Peonen samler næring i de store rotstokkene om sommeren.

Du er her:

• Tips og råd - Planteguider