Vitenskapelig navn (Latinsk): Hedera helix 

Familie: Araliaplanter (Araliaceae) 

Denne klatreplanten støtter seg like gjerne mot husvegger som mot trær og andre store overflater, med sine eviggrønne blader, som får grep ved hjelp av korte, små festerøtter, og danner et nærmest mosaikklignende mønster.

Noen ganger vil man bare ha noe i hagen for å gi liv til omgivelsene, uten at man må være hagearkitekt for å lykkes. Her kommer eføyen inn, som ridderen på den hvite hesten, og er en lettstelt plante som ikke stiller store krav til deg. Den er dessuten enkel å plante, og krever siden minimalt av tiden din etter at den har etablert seg ordentlig. Har du en uattraktiv vegg, en trist betongmur eller noe annet du vil friske opp? La eføyen ta seg av det. 

• Eføy hengende på buer skaper eleganse i vinduene. 
• Planter som henger i ampler på veggen eller fra taket, skaper en forfriskende grønnfarge et godt stykke inn i rommet og virker innbydende i inngangspartier eller som en fargeklatt på soverommet. 
• Du kan plante eføy i et stort fat omringet av pyntesteiner og sette den på sofabordet, så har du en enkel oppsats. 
• Pynt opp bordet ved å klippe av noen stengler (dette gjør planten fyldigere) og plasser dem som en bordløper, sentralt sammen med noen telysholdere. 
• Eksperimenter med forskjellige potter for å variere stilen. Krystall eller leire, hvitt eller flerfarget. Eføyen passer inn og fyller en funksjon både i gruppe og i ensom majestet. 

Å dyrke eføy gjør du enklest ved å sette frøplanter, eller om du heller vil – ved å kjøpe en stor utendørsplante som du siden tar stiklinger fra for å få flere planter. Stiklingene kan man ta allerede fra februar–mars frem til høstmørket faller på, noe som pleier å skje rundt august–september. 

• Klipp av stiklingen fra en frisk gren, noen millimeter under et blad og rundt 10–15 cm fra selve toppen. Forsøk å få med rundt 3–4 blader på stiklingen din, og om du har flere enn dette, rensk bort bladene som sitter nederst til du har rundt 3–4 blader igjen. 
• Fyll en potte med såjord, og unngå å trykke ned jorden altfor mye, da den gjerne kan være litt luftig. Vann deretter til jorden er fuktig, uten å være gjennomvåt. 
• Sett stiklingen ned i jorden, såpass dypt at den kan slå røtter, men uten at bladene ligger mot selve overflaten. 
• Vann deretter litt igjen ved å sikte strålen mot jorden. På den måten fester du stiklingen i jorden uten at det blir altfor kompakt. Syren må fortsatt kunne komme ned i jorden for å at planten skal kunne slå ordentlig rot, og ikke råtne. 
• For at stiklingen din skal vokse og trives må du sørge for å tilføre høy luftfuktighet. Enten ved å plassere den i et minidrivhus, eller ved å plassere en plastpose over krukken og stiklingen, som du stikker hull i. Glasskuppel fungerer også. Bare sørg for å åpne og lufte litt med jevne mellomrom. 
• Plasser stiklingen lyst, og gjerne i en temperatur på minst 20 °C. Den liker derimot ikke direkte sollys, da dette kan brenne bladene og tørke den ut altfor fort. Vann noen ganger, av og til, for å beholde luftfuktigheten. 
• Det kan ta et par uker før stiklingen danner nye røtter, så vær tålmodig, og vent heller et par dager for mye enn for lite. Plant siden om stiklingen din i en litt større krukke, som du fyller med blomsterjord. Velg ikke en veldig stor krukke med en gang, da det kan gjøre at stiklingen får mer vann enn den tåler. Plant heller om i flere omganger, og øk størrelsen suksessivt. 

Når eføyen din har slått rot og begynt å vokse, krever ikke denne uavhengige planten mye pleie fra deg. For deg som har din eføy innomhus, er temperaturen passe i sommerhalvåret, mens den gjerne vil stå svalere om vinteren – da rundt ca. 10 °C. Vann eføyen din slik at den holder seg fuktig, men la gjerne jorden få tørke ordentlig ut mellom vanningene også – noe som er spesielt viktig i vinterhalvåret. I sommerhalvåret kan du med fordel tilføre litt næring en gang i uken for at eføyen din skal trives ordentlig. 

For å unngå edderkopper, som kan ta bolig i eføyen i vinterhalvåret, kan du dusje bladene omtrent en gang i uken i det kalde halvåret, når det gjerne er tørrere i luften. Eføyen trives dog aller best utendørs, og du kan plante den direkte i jorden eller i bed, såvel som i krukker eller balkongkasser. Den foretrekker et sted med skygge til halvskygge, og en kalkrik og fuktig jord. Den har heller ingen problemer med å overvintre ute, da den tåler både frost og snø. Om du har eføyen i potter kan du beskytte disse ved å grave dem ned – og deretter dekke med litt løv eller granbar for ekstra sikkerhet. 

Vill eføy er nok ikke det vanligste i Norge, selv om det forekommer. I dyrket form ser vi eføyen for det meste i sydlige og sørøstlige deler av landet. Fra Namsos og nordover blir dette mer sjeldent, selv om man kan dyrke eføy i nord. I og med at den er vintergrønn, holder den seg vakker året rundt, og gir derfor liv og farge til hagen din også i det mørke halvåret. På høsten slår den til og med blomst, med små, gulgrønne blomster som sitter i klynger – men kun fra den er rundt ti år og eldre. Den bærer også frukt, som modner om sommeren, et blåsort bær som er giftig og ikke skal spises. 

For de som setter pris på denne selvgående villplanten, er den en lettdyrket og varig plante som i det rette klimaet gir deg et fantastisk, voksende kunstverk med sine dype farge og vakre mønsterdannelse. Navnet helix kommer fra gresk og betyr nettopp spiral eller slangeaktig. 

• Rankene er perfekte for fine borddekorasjon. 
• Den blomstrer på høsten, mellom september – oktober. 
• Finnes i de sørlige og sørøstlige delene av Norge, med sin nordre grense ved Namsos. 
• Grønn året rundt – feller ikke bladene sine. 
• Bladene er læraktige, glinsende og mørkegrønne, med lyse, synlige nerver. 
• Før kokte man bladene i vin eller vann for medisinsk bruk for sårheling. 
• Eføy er giftig  – kan forårsake magesmerter om den spises. 

Du er her:

• Tips og råd - Planteguider